Da kvinnene inntok bystyret
07
.
9
2023
-
10:13

Da kvinnene inntok bystyret

I 1901 fikk en stor andel kvinner lov til å delta i kommunale valg for første gang. Kvinnedeltakelsen var ikke særlig høy i Kristiansand, men likevel tronet byen øverst i landet, med syv kvinner stemt inn i bystyret.

Marie Beer, Ebba Kirsebom, Helga Refsnes, Andrea Hoch, Anna Brunvand, Anna Jensen og Elisabeth Rasmussen. Driftige kvinner i en by hvor "det svake kjønn", som de offentlig kunne omtales som, i en årrekke hadde begynt å tale høyt om deres rolle i samfunnet, blant annet gjennom Diskusjonsforeningen.

Disse syv kvinnene er historiske. Ikke bare er de de første kvinnene som ble stemt inn i bystyret i Kristiansand. De står også sammen som rekordholdere. Ingen annen by, eller bygd i Norge stemte inn like mange kvinner til å styre over deres liv i lokalsamfunnet. På landsbasis ble 100 kvinner valgt inn.

Store forskjeller
Hvis vi ser bak tallet er det også interessant å se at valgdeltakelsen blant kvinner i Kristiansand ikke var særlig høy dette året. Av de 31 største byene i landet, var det bare seks byer med lavere kvinnedeltakelse enn i Kristiansand. 1693 kvinner hadde muligheten til å få innflytelse i byen i følge manntallet. 628 av dem benyttet seg av den, noe som tilsvarer 37,1 prosent.

Her kan du bla i manntallsprotokollene fra Kristiansand 1901.

Tar vi for oss Agder viser tabellen over at det er store forskjeller i fylket. Også her ser vi at Kristiansand lå lavt med tanke på kvinnedeltakelse.

I Risør strømmet kvinnene til valglokalene, med hele 87 prosent deltakelse. I bunn finner vi nabobyen Arendal, fulgt av Flekkefjord, hvor mindre enn 1 av 4 kvinner brukte stemmeretten sin.

Utsnitt fra Farsund avis 15. oktober. I bygdene foregikk valget i oktober, i byene i desember. Her ser vi at det ble skrevet om lav valgdeltakelse blant kvinner i bygdene i området. Det blir opplyst at kvinnenes deltakelse ikke kom over 10, og at de derfor ikke fikk noen innflytelse. Bortsett fra i Øyslebø, hvor 8 venstrekvinner fikk vektskålen til å falle til fordel for venstre.

De stemte ikke på bygda
I Agder ser vi det samme som ellers i landet, de enorme forskjellene på bygd og by. I Lister og Mandal Amt (Vest-Agder), valgte bare 3,8 prosent av kvinnene utenfor byene å stemme. I Nedenes (Aust-Agder) er tallet 6 prosent.

1 av 5 stemte
Slår vi sammen alle stemmeberettigede kvinner i landet i 1901, valgte bare 20,9 prosent av dem å bruke stemmen sin. I bygdene var tallet 9,5 prosent, mens nær halvparten av bykvinnene stemte, med 48 prosent.

Stemmetelling og valglister 1901

No items found.

Brennevin og veien mot stemmerett
På slutten av 1800-tallet fikk ikke kvinner lov til å stemme ved politiske valg. Deres rolle var i den private sfæren. De ble ansett som hjemmets voktere med spesielt overlegne «kvinnelige egenskaper» som høy moral og omsorg. Men etter Brennevinsloven av 1894, fikk de mulighet til å delta i folkeavstemninger angående tillatelse -eller forbud mot salg av brennevin i byene.

Kanskje ikke så rart - da det ofte var kvinner som måtte «rydde opp» hjemme når alkoholen tok overhånd og mannen drakk bort store deler av lønna. Loven blir ansett som ett viktig skritt mot politisk medbestemmelse for kvinner.

Strategi, penger og følelser
Syv år senere fikk kvinner muligheten til å stemme ved kommunale valg for første gang. Denne nye rettigheten ble mottatt med ymse følelser, både hos menn og kvinner. Stemmeretten gjaldt heller ikke alle kvinner, men kom med visse betingelser. Kvinnene måtte ha:

  • norsk statsborgerskap
  • fylt 25 år før 1. oktober på landet eller 1. desember i byen det året manntallet ble satt opp (i praksis valgåret)
  • bodd i landet minst fem år
  • betalt skatt siste året av en inntekt på minst 300 kroner på landet eller 400 kroner i byen, eller levd i formuesfellesskap med ektefelle som hadde betalt slik skatt
  • bodd minst to år i kommunen

Å gi mennesker som bidro lite på skatteseddelen medbestemmelsesrett, var en risiko få politiske partier var villig til å ta. Partiet Høyre som tidligere hadde vært imot kvinnelig stemmerett, gikk derfor nå inn for å inkludere de bedrestilte kvinnene. Ett strategisk smart trekk som førte til at kvinner ble en rask konservativ valgressurs.

Ett av argumentene for utvidelsen av kvinnelig stemmerett i 1901, var at det ville virke som en demper på radikale krefter etter innføring av alminnelig mannlig stemmerett i 1898.

Her kan du bla i manntallsprotokollene fra Kristiansand 1901.

Med dette oppfordrer vi alle, uansett kjønn, om å bruke sin stemmerett mandag 11. september!

Kilder:
Arkivsenter sør, Kristiansand by, formannskapet, saksarkiv Dc, boks 21 - mappe 6, Valg 1901
Statistisk sentralbyrå, nos v.61 - kommunevalgene 1907, 1901 og 1904
Kvinner på barrikadene, stemmerettsjubileet på Agder 2013, Agder Historielag, "Stemmerett forpligter", Roger Tronstad

No items found.