Naturmuseum og botanisk hage i Agder

I 2017 fikk museet sitt nåværende navn, «Naturmuseum og Botanisk hage, Universitetet i Agder». I mellomtiden har museet både hatt navnet Kristiansand museum og Agder naturmuseum og botaniske hage. Det har vært eid av Kristiansand kommune, ble nesten en stiftelse, før det ble et Interkommunalt selskap deleid av Kristiansand og Vest-Agder fylkeskommune. Før det igjen til slutt ble en del av en undervisningsinstitusjon, Universitetet i Agder. En del av arkivet har nå fått tilholdssted i IKAVAs depoter, og det er dette arkivet som er grunnlag for denne artikkelen.

Historie
Kristiansand Museum var opprinnelig delt i to seksjoner, det humanistiske og det naturhistoriske, og fra 1989 bar den naturhistoriske seksjonen navnet Sørlandets naturmuseum. Museet fikk faste lokaler i uthuset på Gimle gård, og gikk i gang med en omfattende byggeplan i tre deler. Den 26. juni 1990 kunne museet åpne sine lokaler der, i en åpning foretatt av daværende kronprins Harald.

I 1993 fremla museumsbestyrer Per Arvid Åsen på vegne av museet et ønske om å endre navnet på museet. Argumentet var at Kristiansand museum gav feil inntrykk av hva museet var. Med tanke på at museet hadde et arbeidsfelt som strakte seg over hele Agder foreslo man navnet «Agder naturmuseum og botaniske hage». På styremøtet 12. oktober ble forslaget enstemmig vedtatt av styret og den 26. januar 1994 vedtok bystyret offisielt det nye navnet.

I 2003 vedtok Kristiansand kommune å omgjøre museet til en stiftelse, og inviterte Vest-Agder fylkeskommune til å bli medstiftere i den nye stiftelsen. Vest-Agder aksepterte tilbudet, men nye regler ledet til at man forlot planen. Isteden ble det vedtatt å gjøre museet om til et interkommunalt selskap(IKS), deleid av kommunen og fylkeskommunen. Representantskapet for det nye IKSet ble konstituert den 1. november 2004.

Bykleulven
Det eldste dokumentet i arkivene som er overlevert IKAVA er et brev datert 12. desember 1898. I brevet fra Valle lensmannskontor fortelles det at om en ulv som hadde vært til plage for bøndene i Setesdal i flere år. Sannsynligvis med litt glede forteller brevskriver om at ulven ble skutt dagen før.

Denne ulven, kalt Bykleulven, skal ha migrert inn på Bykleheiene sammen med sin mor i 1880 årene. Mikkjel Skjevrak fra Bykle skrev ned fortellinga, og i følge denne kom ulven sammen med sin mor fra Hardangervidda.

Bykleheiene hadde i denne perioden en del tamreinsflokker, og en flokk hadde blitt drevet dit i 1886. Man antok at ulvene fulgte etter denne flokken. Ulvetispa ble tatt med giftåte, men Bykleulven overlevde og utviklet seg til å bli en plage for lokalbefolkningen. Da ulven ble skutt bevegde man seg mot slutten av en periode med en stor ulvebestand, og Bykleulven var den siste som ble skutt i Agder på denne tiden.

Museet kjøpte skinnet for 80 kroner, og stoppet den ut. Samtidig ble det anslått at den var åtte år. I 1991 ble ulven lånt tilbake til Bykle etter forespørsel fra kommunen.

‍Formidling‍

Selv om museet har noen faste utstillinger, har de også opp gjennom tiden hatt flere kortere utstillinger basert på tema, gjerne på utlån fra andre institusjoner. «Dragen lever» er et eksempel på en slik utstilling fra 2002, med fokus på Kina. Året etter var det flaggermus som stod for tur.

I tillegg til den museale driften har også museet en nær årlig årbok. Gjennom dette får museet mulighet til å publisere artikler som tar for seg forskjellige problemstillinger tilknyttet museets fagfelt, i tillegg til å formidle informasjon om egne samlinger og årlige aktivitet. Årbøkene fra 1967 til 2012 finnes i arkivet og gir et unikt innblikk i institusjonenes historie.

‍